Meteorologisk Institutt (Met.no) – Åpent alle veier

Meteorologisk Institutt (Met.no) er kjent for å utvikle og drifte egne programvareløsninger. Instituttet gjør mange av sine løsninger tilgjengelig som fri programvare, og har åpnet alle sine egne data for ekstern bruk.

IT-divisjonen ved Met.no har ansvaret for drift og vedlikehold av instituttets IT-utstyr og de operative programsystemene, samt innkjøp og installasjon av IT-utstyr og programvare. Divisjonen ledes av IT-direktør Roar Skålin. I følge Skålin er det aller meste av egenutviklet programvare utgitt under en åpen lisens.

Met.no startet med egenutvikling basert på fri programvare mot slutten av 90-tallet, da årtusen-problemet var aktuelt. I likhet med mange andre som velger fri programvare, var kostnader en av drivkreftene.

Løsningen

Meteorologisk Institutt har sett potensialet i å nyttiggjøre fri programvare, og anslår at mellom 80% og 90 % av løsningene de benytter er utviklet internt og i samarbeid med andre lands miljø. Eksempelvis sier Skålin at Met.no på denne måten har redusert kostnadene årlig med 60 % på en tjeneste som har vært i drift siden 1999. Innenfor meteorologiområdet er mange løsninger billigere å utvikle og drifte selv enn å kjøpe eksternt. Enda viktigere er det likevel for å beholde kontroll og styre utviklingen selv.

Som en del av sin IT-virksomhet har Met.no to filosofier:

1. Frie data. Alle instituttets egne data er tilgjengelig via et API.

Eksempelvis er YR.no blant tjenestene som benytter av de åpne dataene til Met.no.

2. Bruk av fri programvare, og å gjøre egenutviklede ting tilgjengelig for alle.

Eksempler på prosjekter utviklet av Met.no som er fri programvare:

Diana: “Meteorologens hovedarbeidsverktøy. Blir også brukt til å lage kart med værinformasjon (f.eks. kart til yr.no). Diana er tatt i bruk av andre norske og europeiske aktører.”
The Unified EMEP model: “Beregner transport av luftforurensning. Distribusjon av modellen som fri programvare er viktig for at avtalepartene i det internasjonale forskningssamarbeidet EMEP skal kunne ha tillit til de beregninger som ligger til grunn for avtaler mellom landene i Europa.”
WDB (Weather and Water Database): “En database for lagring og uthenting av et bredt spekter av meteorologiske og hydrologiske data. Benytter PostgreSQL og PostGIS som kjerne i løsningen. Basert på erfaringer fra utviklingen av en lignende løsning ved SMHI. Utviklingen av WDB skjer i samarbeid med SMHI.”

Hvorfor fri programvare?

I den grad det er mulig, blir nye IT-systemer ved Met.no utviklet under åpne lisenser. Dette åpner i stor grad for muligheten til utveksling av informasjon, ideer og erfaringer, noe som er grunnleggende for fremtidige samarbeid.

Ved at IT-systemene er åpen kildekode kan de benyttes gratis av alle. Dette kan være til stor hjelp for institutter i land hvor man enten ikke har den nødvendige kompetansen eller ikke har de ressursene som behøves for å utvikle eller kjøpe slike systemer.